top of page

Broken Chains Inc Group

Public·65 members

Norge G20 mot Tsjekkia G20 på nett 12.10.2023


for 40 minutter siden — Norge G20 mot Tsjekkia G20 på nett 12 oktober 2023 Direktestrømming ... Norge Russland sanksjoner saudi-arabia sensur Storbritannia Sverige ...


Flere kvinner enn tidligere står uten jobb. Tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er redusert, kjønnsbasert vold har økt. Fortsatt utsettes en av fem unge jenter i verden for barneekteskap. Norge legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv, bygget på menneskerettighetene og bærekraftsmålene. Å styrke kvinners rettigheter er et satsingsområde i utviklingspolitikken. Norge prioriterer støtte til SRHR. Arbeid for å bekjempe barneekteskap og kjønnslemlestelse videreføres. Norges innsats for bærekraft i våre nærområder EU Samarbeid med resten av Europa, både EU og andre europeiske land, er en hjørnestein i Norges utenrikspolitikk. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har vi svært nære forbindelser med EU - viktigst av alt avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen). I tillegg til å garantere tilgang til det indre markedet, dekker EØS-avtalen samarbeid på andre viktige områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur. Å bekjempe klimaendringer og fremme klimanøytral vekst er en viktig del av Norges samarbeid med EU. Som medlemmer av EØS har Norge og EU et nært klimapartnerskap. Norge og EU har også en avtale fra 2019 om å samarbeide for å nå 2030-klimamålene. Norge deler EU-kommisjonens visjon «Europas grønne giv». Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. Den er derfor en agenda som overordnet fremmer økt likhet, likestilling mellom kjønn og inkludering av minoriteter som både mål og forutsetninger for å lykkes med utvikling. Norge har bidratt aktivt til å inkludere dette prinsippet i arbeidet med flere av de tematiske målene, som for eksempel ved å prioritere utdanning til jenter og gjennom å være vertskap for det globale toppmøtet om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i 2022. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land. Før 2020 gikk mye av arbeidet med bærekraftsmålene i riktig retning. Pandemien medførte imidlertid direkte negative effekter på mange av områdene. Spesielt for utviklingsland har økonomisk gjenopphenting latt vente på seg i 2021. Det vil derfor i de kommende årene være behov for økte investeringer i utviklingsland. Beløpet inkluderer støtte til flyktninger og vertssamfunn i nabolandene Libanon og Jordan. Om lag 895 mill. kroner ble registrert som støtte til Syria, som da ble det største mottakerlandet av norsk bistand. Med unntak av Syria og Libanon er alle de ti største mottakerlandene i 2021 norske partnerland som har ligget stabilt høyt over tid. 6 Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand 2018–2021 (i mill. kroner) 2018201920202021Verdensbankgruppen2 9453 9054 1223 198UNDP - FNs utviklingsprogram og UN Multi-Partner Trust Fund Office12 2212 4392 2692 498UNICEF - FNs barnefond1 8081 8842 2062 253GAVI - Vaksinealliansen1 3861 4521 5422 050WFP - Verdens matvareprogram7567629341 382Regionale utviklingsbanker1 1741 2441 2081 271GFATM - Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria7007007691 197UNHCR - FNs høykomissær for flyktninger786835702892UNFPA - FNs befolkningsfond818940848839GPE - Global Partnership for Education67869059082610 største, totalt13 40715 03715 10216 108Andre FN-organisasjoner4 0854 7835 5224 780Andre multilaterale organisasjoner1 6351 6732 4702 358Totalt19 12721 49323 09523 2471 Norsk bistand gjennom UNDP og MPTF-O er slått sammen i denne tabellen, ettersom fordelingen mellom avtaler hvor disse er avtalepartner og iverksetter overlapper i bistandsstatistikken. I 2021 ble om lag 210 mill. kroner utbetalt til 18 prosjekter. I perioden 2019–2024 planlegges det med totalt 1, 6 mrd. kroner til programmet. Det er et stort behov for initiativ for å engasjere privat sektor for å satse på fornybar energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen har fått på plass en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Satsingen bidrar til å tette gap i det internasjonale garantimarkedet og å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1, 5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027) og består av to deler. Planer for videre arbeid Regjeringen vil styrke innsatsen for klimatilpasning og forebygging med utgangspunkt i strategien Klima, sult og sårbarhet fra 2021. Støtten skal ses i sammenheng med arbeidet for matsikkerhet hvor klimatilpasning er en viktig del av innsatsen. Den skal også bidra til bedre sammenheng mellom støtten til humanitær innsats og langsiktig bistand. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp vil fortsette, men med sikte på en bedre balanse i støtten til klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Det vil også øke energitilgangen. Klimainvesteringsfondet forvaltes av Norfund og bidrar til å utløse investeringer i fornybar energi som ellers ikke ville bli gjennomført. Det er besluttet å sette av 10 mrd. kroner over fem år for å oppkapitalisere fondet. Finansieringen kommer fra Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet og overføring av totalt 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital over fem år. I tillegg vil fondets kapital over tid bidra til å utløse betydelige midler fra andre investorer. Den norske støtten til vann og sanitær over bistandsbudsjettet er beskjeden og skjer hovedsakelig gjennom støtte til sivilt samfunn. Kirkens Nødhjelp er den ledende partneren. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der om lag 550 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 670 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang i 2030 med dagens politikk og investeringer. Verden beveger seg i retning av renere energi som har lavere utslipp av klimagasser. Andelen fornybar energi øker. Omtrent en firedel av elektrisiteten som produseres globalt, kommer nå fra fornybare energikilder. Vindkraft og solkraft er drivere, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden. Ved økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland vil flere mennesker kunne få tilgang til elektrisitet uten økte klimagassutslipp. Lavinntektsland er de mest energi-intensive målt i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP). Norge deltar i en arbeidsgruppe som er opprettet av FNs statistiske kommisjon og som har videreutviklet målingen av utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen. Bærekraftsmålene og menneskerettighetene Norge arbeider bredt for styrket respekt for menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper gjennom samarbeid med nasjonale, regionale og globale partnere og norsk medlemskap i regionale og globale organisasjoner. Respekt for menneskerettighetene, ivaretatt av et kompetent, upartisk og uavhengig rettsvesen, er en forutsetning for å sikre at ingen utelates fra en bærekraftig utvikling. Herunder at menneskerettighetene til ulike minoriteter, og personer i særlig sårbare situasjoner, ivaretas på linje med majoritetsbefolkningen. Helse Nord RHF tar ansvar for å etablere felles situasjonsforståelse, dele informasjon, samt samordne og samhandle med helseforetakene, kommuner, statsforvaltere og nasjonale myndigheter. Forsvaret og andre beredskapsaktører deltar også i dette arbeidet. For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge ble det etablert en ny redningshelikopterbase i Tromsø med grunnlag i innleie av sivile helikopter fra 1. juli 2022. Denne avtalen bidrar også til en ytterligere styrket helseberedskap i nord. Sikkerhet til sjøs For å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene, forhindre ulykker og skadelige utslipp er det viktig at skipsfarten opererer med høye sikkerhets- og miljøstandarder. Forebygging av ulykker er viktig og at mannskapet har nødvendig opplæring og kompetanse. Den ene delen består av et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner (det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency). Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad. Regjeringen opprettet i 2022 Statens klimainvesteringsfond for fornybar energi i utviklingsland (Klimainvesteringsfondet). Fondets formål er å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å bidra til å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som i dag har med store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. 5 Norge er blant de første landene som har vedtatt nasjonal lovgivning på feltet. EU-kommisjonens forslag til direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak (februar 2022) får også konsekvenser for Åpenhetsloven. Utenriksdepartementet deltar i en interdepartemental gruppe som følger opp dette. Mål 9: Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kurs: Lastebilkran G8/G20 inkl. G11 Løfteredskap Vi tar fortløpende i mot påmeldinger til kurs og holder også bedriftsinterne kurs. Tsjekkia, Tyskland, USA, Ungarn, Østerrike. Number: 1+2 *. Jeg har lest og ...


About

Welcome to the group! You can connect with other members, ge...

Members

  • thracexcigesleape
  • Emma Batler
    Emma Batler
  • Carol Lawrence
    Carol Lawrence
  • star lord
    star lord
  • Neharika Dagar
    Neharika Dagar
Group Page: Groups_SingleGroup
bottom of page